30. mai / TOUCH OF EVIL, Orson Welles, USA 1958
27. juni / WESTERN, Valeska Grisebach, Bulgaria/Tyskland/Østerrike 2017
25. juli / ROBOCOP, Paul Verhoeven, USA 1987
29. august / mer info snart
26. september / PARIS, TEXAS, Wim Wenders, Tyskland/Frankrike 1984
31. oktober / AMADEUS, Milos Forman, USA 1984
28. november / IDA, Pawel Pawlikowski, Polen 2013
26. desember / mer info snart
30. mai / TOUCH OF EVIL, Orson Welles, USA 1958 (Åpningsfilm + quiz)
Touch of Evil åpner med en av filmhistoriens mest berømte, lengste og beste tagninger, en utrolig kjøring- og krantagning som krysser grensen mellom Mexico og USA. En bil som også krysser grensen eksploderer, og en rik amerikaner og elskerinnen hans omkommer. En mexikansk narkotikaagent, Mike Vargas (Charlton Heston) er på bryllupsreise med sine kone, spilt av Janet Leigh, men finner denne saken mer interessant. Den amerikanske politimannen Hank Quinlan, i Orson Welles´ fantastisk grusomme skikkelse, etterforsker også saken – på en annerledes og langt mer effektiv måte. Så effektiv at det egengtlig ikke er så nøye om rett mann blir tatt, eller snarere er det viktig at det ikke er rett mann som bli tatt.
Touch of Evil er en barokk og overdådig film noir, en type hardkokt kriminalfilm som ble laget på 40- og 50-tallet. I denne filmen tas alle virkemidlene som kjennetegner disse filmene ut i det ekstreme; skygger, mørke, skjeve kameravinkler, kynisme, sammenkobling av vold og seksualitet etc. Touch of Evil regnes for den siste virkelige film noir, og det er klart at Welles med denne gjorde det umulig for noen å lage film i denne stilen uten glimt i øyet og sterkt bevissthet om dens særpreg.
Orson Welles var en regissør som aldri helt fikk laget de filmene han ville i Hollywood. Kun hans første spillefilm der, den velkjente Citizen Kane, ble gjort ferdig av ham selv. Alle hans senere produksjoner ble tatt ut av hans hender og klippet om og/eller lagt til scener, enten for å gjøre de enkelere å forstå eller for å tilføre den nødvendige lykkelig slutt. Touch of Evil, hans for øvrig siste film i Hollywood, fikk også denne skjebnen. Men da Welles forstod at de som fikk ansvaret for å «fikse» filmen kom til å ødelegge den fullstendig, skrev han 58 sider med notater som en slags bønn til studiosjefen for å få den slik han ville. Selvsagt ble få fulgt, men de ble senere funnet i en redigert utgave.
Disse memoarene har nå blitt brukt, og filmen har blitt forsøkt sammensatt slik Welles opprinnelig ville, av Walter Murch – klipperen på filmer som The Conversation og Apocalypse Now. Denne nye versjonen, av den ansvarlige kalt «retouched», inneholder ingen nyinnspilte scener, kun omorganiseringer av de gamle, samt fiksing av lyd og bilde. Det er derfor nå mulig å se Touch of Evil (omtrent) slik som regissøren selv ville det. Om det blir en enda bedre film er ikke godt å si; men filmen har alltid vært et mesterverk og vil nå bli et annerledes mesterverk. (Omtale fra Cinemateket i Trondheim)
27. juni / WESTERN, Valeska Grisebach, Bulgaria/Tyskland/Østerrike 2017
En gruppe tyske bygningsarbeidere ankommer den bulgarske landsbygda. De skal sette opp et vannkraftverk ute i det øde landskapet.
Som en moderne cowboy rir arbeideren Meinhard inn til nærmeste tettsted. Han er åpen og nysgjerrig og ønsker samarbeid og vennskap. Kulturkrasj, språkproblemer og krangling om lokale kvinner skaper imidlertid en anstrengt stemning. Med en gammeldags western-atmosfære i et moderne, fragmentert Europa er filmen et studium i maskulinitet.
Filmen er produsert av MIN PAPPA TONI ERDMANN-regissøren Maren Ade og de to filmene har noe til felles: viljesterke tyskere i et land lenger øst kommer i konflikt med lokalbefolkninga. Valeska Grisebach har et eget blikk for internt maktspill, pinlig taushet og ikke minst rørende forsøk på tilnærming og åpenhet når vi minst venter det.
25. juli / ROBOCOP, Paul Verhoeven, USA 1987
Velkommen til Detroit 2029. Byen har for lengst kollapset og kriminelle herjer som aldri før. Politiet har så klart blitt privatisert og selskapet Omni Consumer Products lanserer den halvt mekaniske politimannen Robocop for å hanskes med problemene. Robocop er skrudd sammen av restene av den avdøde politimannen Alex Murphy blandet med den mest avanserte robot-teknologien i Detroit. Resultatet blir en fryktløs, rettferdig og knallhard lovens vokter som rydder opp med våpen i hånd.
Robocop ble en kjempesuksess da den kom i 1987, men med sine svært grafiske voldsskildringer fikk den store problemer med sensuren. Filmen ble klippet i småbiter i de fleste land, så også her i Norge. Men under sensuramnestiet på starten 2000-tallet fikk vi endelig sett den helt usensurerte versjonen av dette mesterverket. (Omtale fra Trondheim filmklubb)
29. august / mer info snart
26. september / PARIS, TEXAS, Wim Wenders, Tyskland/Frankrike 1984
Etter fire års fravær kommer Travis Henderson vandrende ut av ørkenen. Travis bror henter ham og forener ham med sønnen Hunter. Travis kan ikke forklare hvor han har vært eller hva han har holdt på med. Far og sønn sliter med å gjenforenes. De prøver seg på en tur for å finne Hunters mor. De finner henne på et peepshow i Houston. Muligheten for en familiegjenforening ligger ikke helt til rette.
Mannen bak filmen er den tyske regissøren Wim Wenders. Han mottok bl.a. Palme d’Or for PARIS, TEXAS, samt en BAFTA for beste regi. Wenders hadde også regien for de anerkjente filmene Lidenskapens vinger (Der Himmel über Berlin) og Der amerikanische Freund.
31. oktober / AMADEUS, Milos Forman, USA 1984
Dette er historien om Wolfgang Amadeus Mozart sett gjennom øynene til hoffkomponisten Antonio Salieri. Hoffkomponisten beundrer Mozart. Helt til han treffer ham. Salieri opplever Mozart som barnslig, arrogant og plagsom. Og han er sykelig sjalu over ung Mozarts genistatus som komponist. Salieri bruker Mozarts vanskelige forhold til sin far og hans dårlige samvittighet over å være en dårlig sønn til å gjøre ham lettere gal og inn i en spiral av dårlig helse.
Filmens regissør er tsjekkiske Milos Forman (han flyttet til USA i 1968). Amadeus mottok hele åtte Oscar-statuetter etter at filmen kom ut i 1984. Andre kjente verker fra Forman er Gjøkeredet (1975), noe som ga ham fem Oscar-statuetter, bl.a. for beste regi. Og selvfølgelig musikalen Hair fra 1979.
28. november / IDA, Pawel Pawlikowski, Polen 2013
Før hun skal avgi løftene som nonne, reiser den den unge novisen Anna for å besøke sin siste gjenlevende slektning, Wanda. Kvinnene starter en reise, ikke bare for å finne ut av sin families tragiske historie, men også for se hvem de er og hvor de hører hjemme. Mange av familiens mørke hemmeligheter fra krigens dager kommer frem og deres verdier blir satt på prøve.
Regien er av den polsk-fødte Pawel Pawlikowski. Filmen IDA vant Oscar for beste fremmedspråklige film i 2015. Hans to tidligere filmer LAST RESORT (2000) og MY SUMMER OF LOVE (2004) er begge belønnet med BAFTA-priser.
26. desember / mer info snart
Horten filmklubb 